Kjære vennen...
I dag har jeg tenkt mye på denne juni dagen i fjor.
Tror nesten det var en av di beste du hadde...
Så stolt, for at du fikk lov til å gi meg bort til Anders.
Det var noe du hadde gleda deg til i flere mnd:-)
Jeg var vel ikke noe mindre stolt av deg...
Så vakker du var den dagen, eller det var du alltid...
Du var så full av liv og energi, så utroli bli den dagen.
Tror alle som var der fikk en bit av deg, i løpet av kvelden.
Det var sånn du var mot alle det,vennen...
Derfor er det så mange som savner deg også.
Du har lagt igjenn spor overalt...
Spor vi alle har gjemt i hjerte våres...
Det vi har igjen, for du har tatt en bit av oss alle.
Så glad for at du var min, kjære Morten.
Klem Mamma!
1 kommentar:
Så vondt, har så mye tid til å tenke her jeg er... Kjenner jeg har brukt så mye tid på å være sterk, nå vil jeg bare sørge og minnes, kjenne, være nær.
Legg inn en kommentar