kjære Morten!

Kjære lille vennen min!

Skulle så mange ganger ha skrivd til deg, men det bare stopper opp.
Prøver å komme meg vidre, men tankene og savnet er der hele tiden... Er så mye elendighet, at jeg kjenner jeg ikke klarer å ta det til meg. Dine venner... Vondt... Håper kjære Morten, at du kan viske dem noen ord i øret... Vet, du vet hvem jeg tenker på...

Det som er godt, er at jeg har fått bekreftet, det jeg har trodd... At du er min skytts engel... Føler at du er rundt meg, når jeg trenger deg som mest. Alt jeg har fått svar på, uten å nevne det her... Vet du vet, lille venn...

Ikke et minutt, uten at du er i mine tanker.
Savner deg så ufattelig...

Klem Mamma!