kjære Morten!

Kjære lille vennen min!

Skulle så mange ganger ha skrivd til deg, men det bare stopper opp.
Prøver å komme meg vidre, men tankene og savnet er der hele tiden... Er så mye elendighet, at jeg kjenner jeg ikke klarer å ta det til meg. Dine venner... Vondt... Håper kjære Morten, at du kan viske dem noen ord i øret... Vet, du vet hvem jeg tenker på...

Det som er godt, er at jeg har fått bekreftet, det jeg har trodd... At du er min skytts engel... Føler at du er rundt meg, når jeg trenger deg som mest. Alt jeg har fått svar på, uten å nevne det her... Vet du vet, lille venn...

Ikke et minutt, uten at du er i mine tanker.
Savner deg så ufattelig...

Klem Mamma!

kjære Morten!

Min kjæreste vakre Morten!

1 år i dag... Ufattelig!
Savner deg mer enn jeg kan forstå...
Takk lille venn, for at du var min den tiden du var her...

Alltid i mitt hjerte. Klem Mamma!

kjære Morten!

Kjære vakre lille venn!

Sliter veldig med å skrive til deg...
Savnet blir bare større og større, men lærer meg å leve med deg...
UFATTELIG!
Har ikke ord!
Er så mye jeg skulle ha sagt, men det forsvinner når jeg er på bloggen...
Det bare river i meg, fatter ingen ting... DU av alle...
Men jeg vet, at tankene mine ser du... Bare mellom oss...

Når jeg sitter hos deg, å jeg føler at du er der... Det er mellom oss!
Føler deg hos meg på kvelden...

Kevin har tatovert deg... Det ble for tøft for meg...
Vet ikke om jeg kan se den igjen. Så mange minner og tanker... Nei!

Men det jeg vet, er at jeg savner deg herifra til evigheten...

Klem Mamma!

Mitt vakreste vakkre!

Kjære Morten.

Kjære lille Morten!

I dag er det 1 år siden du hadde hjerneblødningen...
20 år siden vi mistet Robin...

År jeg skulle ønske jeg kunne glemme, men det kan jeg ikke...
Husker det som om det var i går, Ullevoll ringte meg. Kunne ikke tro det var sant... At du, som var så full av liv... HJERNEBLØDNING... Nei!

At det er 20 år siden lillebroren din døde... Nei!

Savner dere begge herifra til evigheten...
Ta godt vare på hverandre til vi sees igjen...

Klem Mamma!

Kjære Morten.

Kjære Morten.

Kjær Morten!

Velger kjærlighetens farve, når jeg skriver til deg i natt...
Det er fordi du er noe det beste som har hent meg...
Anders og jeg var å besøkte deg i kveld, og det er med mange tanker og minner vi er hos deg...
Skulle ønske jeg klarte å skrive til deg oftere, men vet du... det er så vondt...
Klarer ikke fatte at du er borte, det er bare så uvirkelig...
Om dagen går det reklame på radion, om at P 22 er stedet for å få hjelp... Kjenner jeg blir sint og skuffet... Hvilken hjelp?

Husker så altfor godt, hvordan det var da du var der... Ikke mye til hjelp... 3 dager etter, hvar du ikke lenger iblant oss. Sannheten går dem ikke ut med. At dere må sitte på et rom helt alene, uten noen som helst form for hjelp... Jeg blir kvalm...

Hvordan skal dem klare å hjelpe noen, sånn som dem driver...
Gjelder ikke bare deg...

Hver gang jeg hører reklamen, hører jeg stemmen din i telefonen... At DU ikke klarer å sitte alene på et rom, uten noen som helst form for hjelp...

Men KJÆRE Morten... Jeg kan love deg av hele mitt hjerte, at når jeg blir sterk nok skal jeg sloss... Sloss for alt du trodde på, men som svikta deg...

Gråter for deg igjen, men det er ikke noe nytt... Alt er bare så ufattelig håpløst...

Jeg savner deg kjære Morten, herifra til evigheten... ALLTID.

Klem Mamma... Tårene renner for deg!