Kjære Morten.

Kjære Morten!

I dag våknet jeg til den første sneen, å tankene gikk rett til deg.
Du som var så glad i snø... Du hadde sikkert tenkt på bakker
og brett i det du hadde stått opp:-)
Vi som snakka om Trysil i vinter, sammen med brødrene dine
og Jonas... Vet ikke helt om jeg vil det nå.
Blir ikke det samme uten deg der, tror det blir for vondt.
Jeg savner deg så mye vennen, jeg har det så vondt...
Du var så umistelig.

Klem Mamma!