Til Morten!

Kjære Morten.

Fikk et brev av Lisbeth, som er til deg.
Hun ville at jeg skulle legge den ut på
bloggen og minnesiden din på facebook...

Kjære Morten.

Nå er det gått 3 måneder siden du ble borte. ikke en dag har gått uten at tankene har gått til deg og dine nærmeste. Det er så ufattelig at du ikke er her mer, og jeg savner deg så veldig! Trøster meg med at du svinger innom å ser oss. Du hadde jo aldri tid til å være på et sted lenge, derfor forbinder jeg deg med vinden.

"Du levde som en virvelvind og dro med den"

Så jeg tenker at når det blåser, er du i farta! Som du så ofte var Morten. Men du hadde også tid til å slappe av med venner og familie. Å ditt gode lynne smittet over på oss andre.

Du fisket i ny og ne,
det ga deg sjelefred.

Husker siste gang du var, som det var i går. Vi grilla og hadde en fin dag. Jeg fikk deg på tomannshånd en stund, og vi hadde en god prat.Det er jeg glad for i dag Morten. Du var jo nesten som en sønn for meg, og jeg har alltid vært glad i deg...

Du Morten, som var en god gutt,
hvorfor endte det slik til slutt.
Latteren din - alltid blid og trivelig,
du var som et levende tivoli.

Din sjel svever rundt og er nær,
i tankene våre er du jo her.
Etter hvert svinner det vonde,
og vi vil bare tenke på det gode.

Kjære Morten minstemann,
du var virkelig ikke sann.
Vi har mange gode minner,
som i hjerter aldri forsvinner.

Den gode latteren i krokene,
et vindpust og du farer forbi.
En melodi og vi hører på notene,
Et bilde som viser at du er fri.

Lisbeth!