Kjære Morten.

Kjær Morten!

Velger kjærlighetens farve, når jeg skriver til deg i natt...
Det er fordi du er noe det beste som har hent meg...
Anders og jeg var å besøkte deg i kveld, og det er med mange tanker og minner vi er hos deg...
Skulle ønske jeg klarte å skrive til deg oftere, men vet du... det er så vondt...
Klarer ikke fatte at du er borte, det er bare så uvirkelig...
Om dagen går det reklame på radion, om at P 22 er stedet for å få hjelp... Kjenner jeg blir sint og skuffet... Hvilken hjelp?

Husker så altfor godt, hvordan det var da du var der... Ikke mye til hjelp... 3 dager etter, hvar du ikke lenger iblant oss. Sannheten går dem ikke ut med. At dere må sitte på et rom helt alene, uten noen som helst form for hjelp... Jeg blir kvalm...

Hvordan skal dem klare å hjelpe noen, sånn som dem driver...
Gjelder ikke bare deg...

Hver gang jeg hører reklamen, hører jeg stemmen din i telefonen... At DU ikke klarer å sitte alene på et rom, uten noen som helst form for hjelp...

Men KJÆRE Morten... Jeg kan love deg av hele mitt hjerte, at når jeg blir sterk nok skal jeg sloss... Sloss for alt du trodde på, men som svikta deg...

Gråter for deg igjen, men det er ikke noe nytt... Alt er bare så ufattelig håpløst...

Jeg savner deg kjære Morten, herifra til evigheten... ALLTID.

Klem Mamma... Tårene renner for deg!