Kjære Morten.

Lille venn...

Atter noen dager, siden jeg var her sist... Er ikke like lett alle dager, det å klare å skrive til deg. Kjenner veldig savnet etter deg på kroppen. Vondt å prøve å virke normal i dagliglivet, når savnet etter deg skriker inni meg hele tiden... Alt er bare grusomt, uten at jeg klarer å sette ord på hvordan det er... Hvorfor akkurat deg, lille venn?
Nå er det bare fire dager til vi flytter, og jeg har ikke orka begynne pakke engang.... Gruer meg, for alt her handler jo om deg. Tvinger meg selv til å gå på jobben noen timer, ett par dager i uka... Blir gal av bare å gå hjemme, selv om det også er tungt å dra på jobben. Selv der savner jeg alle gangene du var innom, for å ta en røyk... Savner deg overalt... På lørdag var jeg og Monica en tur i Oslo. Det var faktisk litt godt å gjøre noe annet,et lite avbrekk fra alle tanker og minner jeg sliter med...
Nå snart skal Anders og jeg på sorg gruppa igjen. Skal handle om sorg og høytidligheter i kveld... Gruer meg... Tror det blir tøft...

Vil bare ha deg her vennen min...
Glad i deg. Klem Mama!