mandag 17. november 2008

Kjære Morten.

Kjære gutten min.

Får ikke sove... Har det bare vondt i hele kroppen.
Hvordan er det mulig og skulle klare det her?
Savnet etter deg er ikke til å beskrive...
Du som bare var det vakreste, jeg kan tenke meg.
Tenker på deg fra jeg står opp, til jeg legger meg...

I dag fant jeg det vakreste navnet, på hvor du er...
ENGLE LANDET. Tenkte, det er det. Du er der,
sammen med Robin. Di to flotteste engler som finnes.
Håper å tror dere har det bra begge to...
Tenker på hvor heldig jeg var, som fikk låne dere begge.

Snille Morten, la Robin ligge på armen din i natt...
Kjenn varmen fra hverandre, å tenk på meg.
Jeg gråter å savner dere begge.
Er så ufattelig glad i dere...

Natta klem fra Mamma!

0 kommentarer: