Kjære vennen min.
I dag er det gått 4 mnd. 4 mnd. med savn og smerte.
Hvorfor deg?
Jeg savner deg bare mere og mere kjære Morten.
Klarer ikke å skjønne at du ikke er her mer...
Skal ned til deg sammen med Andrea og Eskil nå kl 14.
Det var de som ringte meg, for å høre om jeg ville bli med.
Jeg har det så vondt Morten... Gråter for deg nå...
Det føles som om at hjertet mitt revner...
Skriver mer til deg i kveld jeg vennen.
Klem Mamma!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Så tungt å bære... tenker på deg, Morten er hos meg hele tiden. I natt hadde jeg en utrolig sterk drøm. Husker bare deler av den, men den handlet om at jeg fulgte noen gutter fra de var små og til nå. Jeg var deres barnehage tante. Nå når de var blitt store var de invitert til meg på stor vennefest. Jeg tok dem på fersken mens de gjorde klar noen sprøyter. Jeg tok de med til vinduet og sa; nå skal jeg vise dere hvorfor dere må leve livet anderledes. Så begynte stjerne på himmelen å lage en historie i form av bilder. Det var helt fantastisk, jeg husker jeg tenkte at dette er jo ikke mulig, men at jeg kjente meg sterk og stolt. Som om jeg hadde avtale med noen der oppe som kunne hjelpe. Når det var over lyste det av guttene, og de sa - aldri mer!
Takk kjære Hege.
Vet at Morten og Robin er 2 av stjernene som lagde det bilde...
Så utrolig glad i deg.
Klem fra meg!
Legg inn en kommentar