Kjære Morten.

Kjære lille vennen min.

Så er nok en uke over... En rar uke på en måte. Vet ikke hvorfor, men alt er så rart. Tenker på deg hele tiden. Spiller musikk, ser på bilder, og ikke minst snakker masse om deg...
Kjenner jeg blir sliten av alle tankene... Sliten av alle som bryr seg, for jeg føler ingen vet hvordan jeg har det. Så blir jeg sliten av å tenke sånn også, for jeg skal jo være glad for at jeg har mange som bryr seg... Som vil snakke om deg, sammen med meg... Alt er bare kaos i hodet mitt om dagen. Selv Anders Satt jeg å tørka tårer på i helga. Han savner deg like mye som det jeg gjør. I går var Inga og Mats her en tur. Mats hadde laget Colager til brødrene dine, som han kom med. Det endte med at dem spiste middag her. Godt du hadde slike venner, hvor heldig du var... Nå er det seint og jeg skal legge meg, men skriver snart igjen.

Savner deg så ufattelig mye...
Klem Mamma!